Livet er ikke så ille ;)

Ja da var det tirsdag kveld og jeg har endelig kommet meg på nett. 
Gårsdagen var den store shopping dagen før jeg skulle inn hit til Radiumen.  Min kjære søster ble med på en heseblesende tur til Liertoppen kjøpesenter. Hadde skrevet liste så hadde litt kontroll.  Vi fikk handlet både tøfler, og endel klær og annet. Min kjære mann skulle hente meg hjemme klokka ett. Klokka tolv sto vi i kassen hos Vivikes hvor ekspeditrisen  skulle sjekke om en annen forretning hadde den ønskede genseren. Ja, du kan jo kjøre til Kongsberg sa hun. Nei, tror ikke det, blir hentet klokka ett hjemme og jeg har ikke begynt å pakke enda svarte jeg. Åh herregud nå blir jeg dritstressa på dine vegne.  Skal du reise langt da, spennende feriemål?? Nei, skal til sykehuset. Uff da, det var jo ikke så koselig. Nei er ikke koselig i det hele tatt skal jeg si deg.  Ja ja, slutt på snille Stin, ihvertfall akkuratt nå. 
Deretter bar det hjemover. Plukket med meg litt wok med scampi til meg og husbonden og dattern min. 
Etter litt hektisk pakking, fikk faktisk med meg alt, var jeg klar.
Møtte på avdelingen hvor jeg skulle snakke med lege.  Han som tok imot meg i forrige uke.  Han ser litt stakkarslig ut, beskjeden, ikke noe kraftkar. Men han er hyggelig da. Etter litt frem og tilbake ble vi enige om at jeg kunne komme til hotellfløyen. Gledet meg litt faktisk. Ja, ja skal si det svinger i humøret her he he. Min tidligere romvenninne var på rommet, og spurte om vi skulle spise middag sammen før jeg forsvant.  Men jeg hadde det veldig travelt med å komme meg vekk fra avdelingen.  Min kjære reiste hjem for å fore barn og være foreldre mens jeg bega meg bort til hotellavdelingen.  Lange korridorer. Plutselig åpenbarer det seg et flott bygg. Høyt under taket, moderne møbler, wow.  Skikkelig lekkert. Hotellfløy. Tok heisen opp og ble tatt imot av ei hyggelig dame.  Kjempestilig hotell, fikk nøkkel og bega meg til rommet. Det er bare såå fint. Og deilig å være alene. Etter å ha innlosjert meg, var det igjen tid for stråling.  Det var raskt og fort unnagjort.Snakket litt med hun som jobber der nede og spurte om strålene var rettet inn mot spesielle områder i hjernen som var sykt.  Det var det ikke, hun viste meg på masken strålefeltet. Fortalte at det var hele hjernen som ble bestrålt.  At dette var vurdert og gått igjennnom av legene.  De la på noen målere ved øynene mine for å måle stråling til øynene.  Etter stråling var det middag.  Flott restaurant og god mat.  Så noen glade gutter som delte ei flaske vin.  Hmmm, nå snakker vi sykehus.   Etterpå var det opp på rommet, lese aviser og bare slappe av.  Inn med innsovningstablett og etterhvert litt søvn. Våknet i natt skikkelig svimeslått og surrete.
I dag skulle jeg møte på avdelingen klokka ti for å bli skrevet ut derifra og bli poliklinisk pasient siden jeg bor på hotellet.  Fikk snakket med legen som jeg tidligere ble oppfulgt av. Hun sa de hadde sett CT bilder fra desember men savnet sammenligningsgrunnlag for å kunne si noe om hvorvidt sykdommen holder seg i ro eller utvikler seg.  Dette gjelder da ikke spredningen i hodet, men det jeg hadde for noen år siden. Etter hva jeg forsto, kan det hende at jeg slipper cellegift, dersom det ikke har vært noen utvikling av øvrig kreft. Kunne få metastaser i hodet uten at det utviklet seg andre steder. Uff, sikkert vanskelig å forstå, men jeg tolker det litt positivt jeg da. Kjenner at psyken min er tilbake, og klar for å ta dette. Tenker egentlig ikke så mye akuratt nå, er bare her og nyter. Høres sikkert helt snålt ut, at jeg kan nyte. Og hva nyter jeg.  Stillhet og ro, og bare kunne være meg akuratt her og nå. Ingen andre forhold å ta stilling til. Hvem skal gå med søpla, hvem skal gå tur med bikkja.  Etc.  Klokka tolv kom min kjære søster. Hun er bare såå utrolig fin. Veldig glad i henne.... Vi møttes i resepsjonen og jeg var kjempeglad for å vise henne alt. Vi dro først opp på rommet, så hun fikk sett det. Etterpå nøt vi en deilig lunch.  Godt å ha henne her.  Vi tok oss god tid. Men..... så blir jeg så innmari rastløs, så da gikk vi på rommet igjen. Kjente hodepinen begynte å komme, og fikk litt problemer med å være tilstede. Uff, dette kan bli kleint. Hvordan kan jeg be henne gå??Når hun har kommet denne lange veien, for jeg kan jo ikke forvente at hun gidder å se på at jeg legger meg????. Søstern min kjenner meg nok godt, og så hvordan det var fatt. Legg deg ned, jeg leser litt aviser så lenge. Jeg var ikke vond å be, og gikk ikke lange tiden før jeg sovnet. En time på øret, så var vi igjen klar. I ettermiddag dro vi til Vindern for å kjøpe inn litt frukt, farris og nøtter. Fikk sjekket kjapt vareutvalget i noen butikker også, men hadde vel egentlig handlet fra meg i går.  Vel tilbake til Radiumen dro vi på oppdagelsesferd. Jeg viste henne strålerommet jeg bruker, og så dro vi for å sjekke ut trivselsanlegget, dvs. svømmebassenget. Det så veldig mørkt og stengt ut, men to driftige damer klarer da å ordne seg litt lys selv, så vi fikk tittet og inspisert.  Skulle jo vært der i dag vi to, men en ekkel forkjølelse satte stoppen for det. Ute i resepsjonen hadde en pasient satt seg ved flygelet og underholdt de som var der. Vi fikk satt fra oss provianten på rommet, og tok oss en tur til frisøren,/parykkmakern/luebutikken i 9. etasje. Og tenk, så heldig vi var, for hun som jobber der var jo der enda!! For en lykke. Hadde sett meg ut en stilig lue i et blad.  Er ikke så veldig for skjerf og greier. Føler at da blir jeg ihvertfall syk. Men denne lua var skikkelig søt og tøff, men alltid godt å få en second opinion.  Butikken hadde lua, og jeg fikk prøvd den på.  Åh, var jo like fin som i bladet, og det beste var at søstern min var helt enig.  Plutselig ser jeg at vi kun har noen minutter til jeg skal på stråling, så lua må nok vente på meg til i morgen. Men da, blir den min ;)
Ja ja, ble en hektisk blogg dette.  Men har jo ikke vært på pc'n på såååå lenge.  He he. Abstinenser. 
Får vel avslutte for i dag. Jeg er ihvertfall ved godt mot, og glad. Jeg skal komme meg igjennom dette også, som alltid før.  Må bare si det før jeg avslutter. Hun på strålingen sa til meg i dag; når du skulle kommme på torsdag, hadde jeg hørt du var dårlig og forberedt på at du kom i seng. Istedet kommer du småjoggende inn her og ser sunn og frisk ut, og energisk.  Det var veldig hyggelig synes jeg.  Liker henne jeg ;)
Ha det bra så lenge.  Plutselig tilbake