Snart avreise

Hjelp, mandag allerede, og i morgen reiser dattern min på 4 måneders tur. I helgen har hun vært mye med kjæresten, så ikke mye vi har sett til henne. I dag har vi litt forskjellig å ordne med. Åh hjelpes, gruer meg til hun reiser, men dette går nok bra. Og vil gi minner for livet.
Formen min har vært opp og ned, nå må den snart være opp bare. Kortisonen er kuttet ned til ett minimum, kun 4 mg om dagen fra lørdag av. Håper derfor hevelsen i ansiktet snart går ned. Kjenner det sprenger i kinna. Ellers er det vinterferie på gutta. Ingen store planer, noe eldstemann er fornøyd med. Så er han fri til å treffe kamerater.
Ha en fin dag, mitt viktigste oppdrag i dag er å møte til time på sykehuset for å skylle vapen min, det glemte jeg to ganger i forrige uke :(
Ha en fin dag, det håper jeg at jeg får. Tatt frem gamle mottoet mitt, kreftceller dør, jeg er frisk! Så får vi se hvor bra det duger denne gangen.

Det går opp det går ned, det går rundt en liten bit.........

Helgen var veldig tøff. Våknet fredag, og hyperventilerte. Fikk ikke puste. Sto opp og formen var ikke god. Kjente nesten litt panikk for at jeg var så andpusten. Ba min kjære være hjemme fra jobben da jeg ikke tørte å være hjemme alene. Han kunne heldigvis ta en jobbedag hjemme, så det var deilig. Fredagen gikk med til å sove og sove. Og det ble vel egentlig refrenget hele helgen. Lørdag tenkte jeg at det sikkert var lurt å gå en tur, for å bedre pusten. Vel, vi kom oss kanskje ett par hundre meter, så følte jeg bare at jeg ikke fikk puste, og at jeg måtte hjem. Søndag var nogenlunde samme. Mandag hadde jeg time hos legen, og søstern min tilbød seg å kjøre meg. Noe som var veldig deilig. Han lyttet på lunger og hjerte og sjekket blodtrykket. Han fant ikke noe feil, men ble enige om å sende meg på lungerøntgen. Pulsen var litt høy. Han nevnte at det kunne være en bivirkning fra at jeg har kuttet ned på medrolen(kortisonen) at jeg kjenner det på kroppen slik. Må ærllig talt innrømme at jeg følte meg bedre etter å ha vært hos doktorn. He he, hypokonder. Var deilig at han ikke hørte noe. Skulle få svar på røntgen i dag, men har fortsatt ikke hørt noe. Det tolker jeg som et godt tegn. I går kom forresten vår gamle au-pair fra Danmark og samboeren hennes. De skal være hos oss til onsdag. Veldig koselig, og ekstra hyggelig at det er en liten baby i magen ;) I dag har jeg igjen kjørt min datter til legen, nå med infeksjon i tåa. Åh, kun en uke igjen til avreise, og jeg blir helt stressa av alle disse infeksjonene. Gruer meg supermye til hun skal reise. Har drømt litt om henne i det siste, og vet at jeg kommer til å savne smilet, humoren og den gode samtalepartneren hun er. Skulle gjerne stoppet hele turen, men igjen så unner jeg jo henne all denne spennende opplevelsen. Jeg skulle bare ha kontroll over at alt går bra. Men igjen så er det vel slik man blir voksen.
Skriver litt til, i dag er det allerede fredag. Besøket vårt reiste hjem onsdag, da hadde jeg høy feber og var nok ikke særlig til selskap. Men deilig med besøk som kan coolen og ta ting som de kommer. Lese bøker og slappe av, passet meg bra ihvertfall. I går var det avskjedsmiddag med dattern vår, sammen med tante, onkel, bestemor, bestefar og kusiner. Veldig koselig. Siden både hun og jeg ikke var helt i form kjørte vi enkelt, bestillingspizza og brus. Hadde bakt kake da, og satt på alle stedene hun skal. I dag har jeg bestemt meg for at det er en bra dag, selv om søstern min og yngste niesa mi reiser til Tyrkia i dag på vinterferie. Blir nok tomt uten henne her til uka. Har vært i kontakt med Indiske ambassaden i dag. Jentene har jo søkt om visum og har lagt igjen passet sitt der. Hun jeg snakket med sa at det var ferdig og skulle sendes i posten i dag, slik at vi hadde det tirsdag/onsdag neste uke. Hjelp, kjører jo herifra klokka fire tirsdag morgen. Så far i huset får seg nok en Oslo tur i dag.
Nei, nå får jeg avslutte så ikke det ender som en roman. Dette skal bli en god dag. Stor klem

God morgen!

Hei og for en super onsdag! Føler meg i ganske fin form akuratt nå, og det er deilig. Sto opp syv og dusjet og fikset frokost. Deilig. Nå blir utfordringen å fordele kreftene utover dagen, noe jeg sikkert ikke klarer. He he. Blir å utnytte de så lenge de er der. I dag har jeg planlagt tur til Buskerud Storsenter med min kjære søster, men må også til legen med dattern min som igjen har fått streptokokk infeksjon, og hun som skal reise jorda rundt om 14 dager. Litt stressa med det kjenner jeg. Ikke noe særlig å reise til andre siden av jorda med infeksjoner i kroppen, men satser på at penicil hjelper fort. Var hos øyelegen i går, og fikk gode beskjeder. Sykdommen i øyet var borte, men det var fortsatt litt rødt, så jeg skal fortsette å bruke øyesalve i 3 uker til for at det ikke skal blusse opp. Men trengte ikke ny kontroll time, dersom ikke det blusser opp igjen. Jippi, en ting til å krysse ut. Og ikke tok det to måneder heller.
Nei, nå har jeg ikke tid lenger. Får forresten besøk i kveld av ei venninne jeg ikke har sett på lenge, det blir kos tenker jeg og mye skravling.
Seee you....................................

Morsdag

Torsdag morgen ringte jeg onkologen i Drammen og snakket med sykepleier Anne Karin. Fortalte om plagene som hadde skremt vettet av meg kvelden før. Etter en stund ringte hun tilbake etter å ha snakket med legen. Legen sa at dette var vanlige bivirkninger av kortisonen. Pga økt svimmelhet og hodepine, skulle jeg gi kroppen en boost med kortison den dagen 4x16 for så å gå ned til 2x16 normaldose dagen etter. Etter å ha lagt på røret var jeg mye roligere, og da ble jo formen bedre også. Så da var jeg klar for min svenske venninne. Fredag ble en bra dag, fin form, så da ble Gulskogen inntatt av tre damer. Ok, så ble det ikke hele senteret, men vi fikk da sett litt og spist lunch. Valentine gaver ble innkjøpt. Etter shopping, var det kaffe hos søstern min. På vei hjem plukket vi opp dattern min, og fikk hasteoppdrag til foreldrene mine. De fikk ikke på tv'n. Etter ett kjapt besøk der bar det hjemover. Kvelden ble bare avslapning, og venting på eldste sønn som var på fest. Ble derfor ikke så mange timene søvn. Lørdag, ble derfor litt slitsom. Min venninne, reiste videre til sine ex-svigers for å være der siste kvelden. Formen var ikke super, men var ute og handlet litt, fikk handleoppdrag fra foreldrene mine også. Vel hjemme, gikk jeg i godstolen mens min kjære og minsten lagde hjemmelaget pizza. Kylling og nachos.Veldig godt, flinke disse gutta. Slet litt med søvn i natt også, så har kjent jeg har vært sliten i dag. Veldig sliten, så det ble litt for mye for meg i dag. Har hatt en lang grineperiode i dag. Syntes veldig synd på meg sjøl, og ikke helt forstått hvorfor jeg skal kjempe mot denne jævlige sykdommen når ingen i familien setter pris på meg. Bakgrunnen for dette, var rett og slett at det ikke var hverken frokost eller noe oppmerksomhet på meg i dag tidlig. Ble så innmari skuffa. Yeah, gratulerer til forretningsstanden som oppfant denne dagen. Er nok noen mammaer hvert år som blir innmari skuffa og føler seg veldig mislykket som mor fordi de ikke får del i all den oppmerksomheten man føler andre oversvømmes av. Ja ja, er vel forventinger, skal jo sies at jeg alltid ellers har hatt gode morsdagsopplevelser. Etter all grininga var jeg ihvertfall sliten, min kjære foreslo kino, søstern min ba meg på kaffe og kake og vin, men jeg orket ingen ting. Da dattern min kom hjem fra jobb, drev ungene og ordnet med noe, og litt senere kom de ut med kake, og flott kort. Jaja, så ble det morsdags feiring alikevel. Ble veldig glad, selv om det ble litt sent.
Uff, føler at jeg blir mer og mer som ei sur gammel bitter kjerring. Med månefjes. Er så hoven i ansiktet, at jeg føler meg helt nummen i kinna. Er blitt så ille at jeg ikke orker å se fremmede i øynene lenger. Er jeg i butikken skyr jeg øyekontakt. Og det, er ikke meg. Liker alltid å se folk i øya men ikke nå. Orker ikke å se at de ser jeg er syk. Føler meg ikke akkuratt vakker om dagen. Skal prøve å trappe ned litt på kortisonen igjen i morgen så da håper jeg det går bra nå.
Og der tar dramaqueen, kvelden for i dag......

Redd

Ble ganske redd i går, og endte opp med å ringe Radiumen. Sliten hele dagen, og svimmel og vondt i hodet. Kjente plutselig at skuldrene og især venstre var veldig hoven. Så for meg lymfeødem i hele topplokket, eller verre at kreften var i full blomst. Ble mer og mer stresset. Har jo økt kortisondosen min i det siste i stedet for nedtrapping så skulle jo ikke ha vondt i hodet. På Radiumen snakket vi om dette og hun ba meg ta kontakt med lokalesykehuset i dag. Og det har jeg gjort, så venter jeg på en time senere i dag. Psyken er skikkelig i dass, tenker så mye dumt som jeg ikke bør bruke tankene på.
MIn svenske venninne kommer senere i dag, håper hun kan få tankene mine på rett hold. Hjelper jo å ha litt annet å tenke på. Slutter, da ikke skuldrene skal bli verre av dette ihvertfall.

Sliten og tom.

Tenk nå er det allerede onsdag. Søndag hadde vi besøk, og det var veldig koselig. Kom oss ut og opp i akebakken også, selv om vi ikke ble så lenge. Pølsene stekte min datter i stekepanna, men det ble også godt. Hyggelig å se vennene våre igjen, er jo så lenge siden. Minstejenta deres var med, og da de kom satt jeg i godstolen uten hår. Hun er tre år, jeg ble litt redd hun kanskje skulle synes det var skummelt med ei dame uten hår. Men da vi satt ved kjøkkenbordet, spurte jeg om hun syntes det var rart eller skummelt, og da strakk hun ut den lille handa si og strøk meg over hodet. Hun kjente hårtustene som stikker ut, enten fordi de er nye eller fordi de akuratt er kommet ut. Og med det, så var vi ferdig med den saken. Unger er ganske herlige!
Vi fikk skravlet litt, og etter noen timer var det greit å si takk for nå og ha det.
Ganske sliten, men fornøyd om kvelden. Mandag våknet jeg og følte meg i ganske god form. Vasket litt klær, før jeg dro og kjøpte toner til printeren. På vei hjem stakk jeg innom min kjære søster, og så spiste vi litt lunch og skravlet litt. Kreftene varer ikke så veldig lenge, og var vel egentlig i ferd med å ta slutt før jeg reiste hjemmefra. Uvant, og kjedelig, at det begrenser meg så innmari. På kvelden dro minsten og mannen min på tennistrening, mens jeg fikk besøk av ei venninne. Det ble full sofasleng og skravlings.Kjekt med gjester som har med seg både drikke og dessert ;) Og som ikke er redd for å svinge seg rundt og fikse nødvendig tilbehør.
Tirsdag følte jeg at det var litt krefter igjen på morgenen, så da fikk jeg ryddet litt i nattbordet mitt. Herre min hatt hvor mye ukeblader, og kryssord og sudoku og alskens rot og rask som samler seg. Og det er jo ikke nødvendig å ha fire fem bøker liggende, Holder med en om gangen. Så, nå er det frigjort mye plass. Mens jeg var i siget fikk jeg skiftet på senga også. Drømt om det så lenge, men det er jo ingen som tar hintet eller antydningen. Mmmmmm ingen ting er som å sove i nyvasket sengetøy.
Søstern min kom innom og sammen tok vi en tur opp til foreldrene våre. Modern har falt på gulvet, og lagt seg til i senga, noe som ikke er så gunstig. Var litt kaotisk leting etter gebisset, og vi var vel begge to litt redd for at det hadde blitt kastet. (Heldigvis ble det funnet i går kveld.) Fadern så sliten ut, tror nok han blir holdt i tømme av modern. Etter litt skravling og lunch, kjørte hun meg hjem igjen.
Begynte å bli litt sliten, men hadde bestemt meg for å gå en tur med bikkja i går, så kom meg ut en liten tur. Tok med mobil i tilfelle bena sviktet. Får sikkert premie i himmelen tenker jeg, fordi jeg er så smart. Og flink og super!! Klarer alt jeg vet dere. Superwoman det er meg. Litt kreft, pyttsan er da ingen ting å snakke om.
Det som var dumt, var at jeg var bedt til en tidligere kollega av meg sammen med noen andre kollegaer om kvelden. Prøvde å slappe av mest mulig i timene som var igjen før jeg skulle dra. Fikk dratt på penblusen, og til og med sminket det runde bowlingfjeset litt. Er så rundt at jeg føler nesten ikke jeg har følelse i kinnene lenger, de er jo helt harde. Vel, kanskje ikke helt hard da, Ligger vel mye ostepop og sjokkis i de kinna he he. Og for ordens skyld, litt kortison også.
Ble hentet av en kollega og sammen bega vi oss på vei til Holmestrand. Og kvelden ble så bra. Vi fikk deilig mat, lasagne og salat og hvitløksbrød, og desserten. Mmmmm mandelbunnknekk og is i mellom og knekk igjen og krem og tyttebær på toppen. Eller var det rips eller?????? He he det var ihvertfall noen røde bær og det smakte veldig godt. Og vi skravlet og skravlet og hadde det kjempehyggelig. Og i stedet for å bli sliten, fikk jeg så veldig mye energi. Jentene var som vanlig, og kjenner jeg savner å være sammen med de.
Kvelden var vellykket, og da jeg la meg, tenkte jeg at dette hadde vært en lang med flott dag.
I dag derimot, æsj!!!!! Sliten i hodet, svimmel, sliten i bena. Kjenner at jeg ikke er veldig positiv i tankene mine heller i dag. Tenk hvis kreften ikke er borte i hodet, hva skjer da?? Tenk hvis, tenk hvis.........
Ikke gjort stort annet enn å lese i ei bok i dag. Tenkte jeg skulle ut og gå tur, men det ble med tanken. Nå skal jeg egentlig ikke gjøre stort mer heller, i morgen kommer min svenske venninne og da skal jeg være utvhilt!!Blir ok å få noe annet å tenke på.

En smak av Tyrkia

Lørdag våknet jeg deilig uthvilt. Åh har så mye å si for formen. Vi startet dagen med en god frokost før vi bega oss opp til foreldrene mine. Modern hadde falt på gulvet tidligere i uka og klagde over at hun ikke kunne gå og måtte på sykehuset. Hadde fått ett kort innblikk i hva som ble sagt på sykehuset tidligere i uka av søstern, så fikk avverget noe ytterligere sykebesøk. Fikk ryddet litt i kjøleskapet deres, og skravlet litt før fadern ble med til butikken for å handle. Overtalte han til å prøve Fjordland Skinkestek, så gjennstår bare å se om han får til å varme den. Er ikke så store matspisingen der hjemme. Etter handlingen, ringte søstern min og vi avtalte at vi skulle møtes å spise lunch. Dro til Tyrkisk restaurant. Mmmm, veldig godt og masse mat og veldig billig. Etter mat dro vi hjem til de på litt kaffe. Minien var på badet med masse venner, så fikk plukket opp han på hjemoverveien. Han var litt misfornøyd for alle de andre skulle jo ta bussen, så var nok litt kjipt å bli hentet.
Sliter litt med magen om dagen, vet ikke om det er fordi jeg spiser for mye, om det er medisiner eller kanskje en kombinasjon. Så blir litt hyper. Orker ikke sitte så mye stille, og så følte jeg virkelig at jeg hadde mye energi i går som jeg ikke har hatt lenge. Så fløy litt opp og ned i vaskekjellern. Begynte å se på MGP, men herregud for en tragisk forestilling. Jeg har ihvertfall ikke samme musikksmak skjønte jeg. Så etter et par melodier, gadd jeg ikke se mer.
Åh er blitt hekta på kabal, må jeg innrømme. Så gikk på rommet til minien og spilte litt i stedet.
I dag er magen like i uorden, så frokost orker jeg ikke tanken på. Tror nesten ikke det har skjedd i mitt 44-årige liv. At frokost er viktigste starten på dagen ligger godt forankret. Men ikke i dag. Holder meg til vann.
Nå har jeg akkuratt fått skrevet mail til apoteket jeg var så misfornøyd med. Deilig følelse, å si ifra. Mannen min skjønte ikke hvorfor jeg gadd å bruke energi på det, men, jo, det er deilig og viktig å si ifra. Hvordan kan man ellers forbedre seg hvis ingen sier ifra?? Jaja, det er vel ett av to. Enten ler de seg ihjel av brevet, ellers så tar de lærdom av det. Men, jeg er ihvertfall ferdig med dette. Ute av systemet.
Nå får vi snart besøk av ei venninne som jeg ikke har sett på kjempelenge med småjentene sine og mannen. Tenkte jentene skulle få boltre seg borte i akebakken her, og at vi kanskje skulle ta med litt ved og grille pølser. Sola er ihvertfall på plass, så da er det bare å ordne seg.
Ha en super søndag alle sammen.
Igjen tusen takk for alle supre tilbakemeldinger, jeg blir veldig glad og takknemlig. ;)

Søvn er viktig

Som dere skjønte ble det ikke så mye søvn i natt. Og da blir dagen ikke så bra :( Så ble ikke noe Stoff og Stil på meg i dag. Men men, den ligger vel der til mandagen også.
I dag har jeg vært på kontroll på øyeavdelingen på sykehuset igjen. Har funnet ut at jeg ikke liker ordet diffust. Hva betyr egentlig diffust?? diffus ( a1) [dɪˈfʉːs] uten klare konturer, uklar. Det var nemlig svaret i dag. Det er et diffust område som er større enn det har vært tidligere. Jaha og hva betyr det??? Fikk beskjed om å redusere litt på øyesalven og øke øyedråpene. Ok, får prøve det da. Skal tilbake om ei drøy uke igjen.
Nå er det bare å slappe av. Hadde skikkelig hjertebank på morgenen i dag. Trodde hjertet skulle løpe ut. Brukte en benøvelse jeg har lært meg hos psykomotorisk trening for å prøve å slappe av. Og den funket ihvertfall litt. For uinnvidde; man sitter i en god stol og løfter ene benet. Flexer som vi sa på aerobik i gamle dager dvs bøyer foten innover og krøller tærne. Hold stillingen så lenge du gidder og senk benet rolig ned. Kjenn om du kjenner forskjell i bena. Gjøres tre ganger på hhv venstre og høyre ben. Viktig at dette gjøres rolig. Begynner du å gjespe når du gjør dette er det kjempebra, da slipper spenninger. Har brukt denne øvelsen når jeg har hatt diverse smerter, noen ganger funker det andre ganger ikke men verdt å prøve.
Etter å ha fått pulsen i laget igjen, tenkte jeg på en dusj. Men, skapet var tomt for klær så måtte i vaskekjellern. Der er det jo ingen som gjør så mye, så fortsatte der jeg slapp i går. Renser filteret i tørketrommelen, og synes det er veldig loete. Åpner derfor filteret nede også, oj oj oj her ligger det masse vann. Åh, ingen som har tenkt på å rense den når de bruker maskinen. Hele sluket inne i maskinen er tett med lo, og vannet renner utover hele gulvet. Way to go, kjempefornøyd med meg sjøl. Etter å ha fikset maskinen, tørket opp vann, lagt i ny maskin, og ryddet opp i det som var vasket igår, er jeg tilbake på status quo når det gjelder formen. Blir oppgitt over at jeg er så dum, men er så fort gjort å glemme.
Nå i sted, ringte vår herlige sosionom fra Radiumhospitalet, han virket oppriktig bekymret for oss, og lurte på hvordan det gikk. Han tilbød oss å fortsette hos ham, evt. kunne han ordne med andre kontaktpersoner vi kunne fortsette å snakke med. Får ta det opp med resten av familien i helgen, og lovte å ringe ham tilbake på mandag.
Nå er det snart trening på minsten, så bursdag etterpå. Middag boikotter jeg i dag, den må noen andre handle inn og lage til. Regner med det går bra ;)
Drømmer om Tyrkia, håper jeg får til tur til leiligheten etter prøvesvar i mars. Dersom de er gode, men det satser jeg selvfølgelig på. Kommer jo an på formen også, og om noen vil bli med. Tror ikke jeg tør reise ned alene. Er ikke så selvstendig. Fått ett fristende tilbud om Singapore også, men det er veldig langt. Men veldig spennende selvfølgelig, og siste sjans da venninnen min reiser hjem til sommeren. Men, lang reisetid er uansett ikke aktuellt nå. Men som ei venninne sa til meg i dag, reiser du noe da, i tankene?? Nei, egentlig ikke, bare til Tyrkia. Min kjære datter reiser jo 1.mars jorden rundt. Japan, India, Bali, Laos, Australia, Fiji, Mexico, Peru, Argentina. Reisefølget hennes foreslo at jeg kunne møte de i Peru, da jeg alltid har drømt om å komme dit. Jeg regner med at jeg får sjansen en annen gang også, som det kanskje passer litt bedre.
Nei, nå logger jeg av, snakkes

Midt på natta

Våknet klokka to i natt, sov egentlig innmari godt, men så var det all denne teen og vannet som ønsket utløp da. Og, da jeg la meg var plutselig hjernen innstilt på aktiv. Så etter halvannen time fant jeg ut at jeg like godt kunne skrive litt i bloggen ;) Kanskje jeg får tømt hjernen på denne måten.
Onsdag hadde jeg besøk av ei god venninne, og hun hadde med så mye godt for både øyet og magen. I vinduet mitt står det nå flere vårløk som snart skal spire til glade vårtegn, i følget er også en knall gul primula. I tillegg fikk jeg en herlig bok; "Potensgiverne" av Karin Brunk Holmquist. Har du ikke lest den, løp og kjøp. Kjempesøt bok. Jeg koste meg veldig med å lese den. Synd det gikk så fort.
Merker at jeg blir ganske sliten av besøk, men det er veldig koselig så lenge det varer, men som regel er ett par timer greit.
Har vært litt nummen i hendene, og i bena, og snakket jo med onkologen her om dagen. Min faste sykepleier ringte meg opp igjen i går og spurte hvordan det gikk. Kunne være kortisonen og behandlingen så jeg skulle bare følge med om det ble værre. I går var ellers en ganske rolig dag, stakk ut og unnet meg litt nystekte karbonader, på vei hjem haddde jeg bestemt meg for å kjøre innom Stoff og Stil å få med meg de nyeste vårkatalogene. Som tenkt så gjort. Etter lunch følte jeg meg helt utslitt etter å ha vært i butikken, så satte meg i godstolen og fant frem katalogene. Herregud så mye fint. Plutselig var all slitenheten borte, og jeg kjente energien boble. Så jeg fant ut ihvertfall tre ting jeg har lyst til å sy meg. Skal tilbake til butikken i dag og kjøpe mønster og stoff og div. annet. Er litt redd for at hodet løper litt av med meg, (er jo vant til det fra før he he. Lysten og viljen er ofte mye større enn evnen noen ganger) Men men, den som lever får se. I dag fredag er det også tid for kontroll på øyeavdelingen på sykehuset igjen. Får håpe det ser bedre ut idag enn forrige fredag. Er mye å passe på om dagen med alle disse medisinene. Prøver å skrive opp på kalenderen for å ha kontroll om jeg tar jeg alt jeg skal, kjenner det er litt vanskelig å følge med hele tiden. Så kan jeg unnvære noe blir jeg glad. Når det gjelder kortisonen har jeg fått nedtrappingsskjema, men prøver litt raskere nedtrapping. Kanskje ikke lurt?? Vel, vet jo at jeg bare må øke litt blir bivirkningene for store.
Før jeg la meg i går, fikk jeg også inspirasjon til å pusse og male vinduene på begge badene, og sy nye gardiner. Dette må da være ett skikkelig friskhetstegn?? Men, kan man male vinduer om vintern?? Mener ¨å huske at mannen min ikke synes at det er veldig lurt. Men igjen, jeg pleier jo å gjøre som jeg vil he he. Vi får se, er jo så typisk meg at jeg kaster meg over ørten prosjekter på en gang. Kanskje jeg rett og slett først skal konsentrere meg om sying av diverse plagg først, så får vinduene komme i neste omgang. Men.....frøet er sådd!!!
Natta, tror jeg skal legge meg å løse litt sudoku og håpe at hjernen finner av-brytern.

Blogg eller ikke blogg, se det er spørsmålet.

Tirsdag, ny dag og nye muligheter. Og sola skinner!! Det var vel en positiv start :) Følt jeg har klaget fælt i det siste, åh vondt i knærne, vondt i hodet, sliten..... Vel, ikke så spennende å lese om men det er dessverre sånn livet har artet seg. Ja vet, er blitt veldig selvopptatt. Nesten sånn som slike gamle tanter som er slitsomme å besøke for de prater bare om seg og sitt. Og har de ikke noe å klage på selv så har de alltids en nabo som har ett søskenbarn med en grusom skjebne he he.
Mandag var faktisk en ok dag, lunch med søstern min. Om kvelden skulle minsten på tennis, og lurte på om jeg orket å bli med, og det gjorde jeg. Og han var fornøyd, både mamma og pappa var med å så på. Han var så flink, 3. gangen han var der. Trenern var også en skikkelig kjekkas, de er kanskje det sånne tennistrenere?? Har sms'et litt med ham ifm m at yngstemann skulle begynne. Så han kom bort for å hilse. Jeg gremmes litt for å hilse på folk akkuratt nå. Er så innmari rund i ansiktet av kortison, og øynene ser ikke ut pga betennelse i dem. Men men, man har jo lyst til å si at beklager men jeg er syk og går på kortison det er derfor jeg ser sånn ut, men det gjør man jo ikke. Kan jo skremme fanden på flatmark dersom man buser ut med hei, jeg heter Stin og har kreft med spredning. He he.

Før på dagen var sønnen min og jeg nede på apoteket for å kjøpe medisiner, og der fikk jeg helt anfall. Hysterisk anfall! For det første betjenes dette apoteket av sniler. Vi skulle kjøpe nye innesko til tennis, så jeg stakk først innom og tok nummerlapp på apoteket så videre til sportsbutikken. Jeg fløy litt frem og tilbake men køen rikket seg ikke. Etter ett kvarter sto det fortsatt påsamme kønummer. Vi betalte skoene, og da gikk selvfølgelig kønummeret mitt over. Tok ny lapp, fikk neste nummer i rekka. Plutselig plinger det, sliten i hodet, måtte ut og se på tavlen hvilken kasse vi skulle til. Får orientert oss og går dit. Ingen der. Fyker ei lita berte forbi på innsiden, ser meg men sier ingenting. Går inn på kassen ved siden av. En av de andre ser jeg står der, sier ingen ting. Etter at hun er ferdig med sin kunde, plinger hun frem neste. Da skjer det, jeg tørner fullstendig. Hallo, jeg hadde dette nummeret her. Det er jo ingen her, noen må hjelpe meg. Orker ikke dette her jeg. Ekspeditøren ved siden av titter frem, beklager men jeg har plinget frem neste kunde. Du må vente. Nei jeg orker ikke vente, jeg er syk. Noen må da hjelpe meg, har jo ikke vært en kjeft her. Hun sjekker med den første som gikk forbi meg, var det du som plinget frem kunden i kassen. Ja, men det kom jo aldri noen!!!??? Hva, jeg kom jo med en gang. Folk er ofte syke på apotek, man måjo vente lenger enn 15 sekunder. Til slutt kom ei annen dame fra bakrommet og tilbød seg å hjelpe meg. Jeg beklaget episoden men sa at jeg var så sliten. Åhh hvorfor beklaget jeg??? Fikk ingen unnskyldning. Men hevnen er søt. Jeg handler nemlig medisiner for mange tusen i måneden. Og gjett hva, dette apoteket har nettopp misten sin stamkunde. Tenkte kanskje jeg skulle skrive brev også, men får se om jeg orker.

I går var en skikkelig rolig sløvedag. Hver gang jeg så på klokka så vips var en time gått. Skjønte ingen ting. Våknet ti da jeg hadde vært oppe flere timer på natta. Vips så var den elleve før jeg fikk stått opp. Og sånn fortsatte det hele dagen.

Hadde noen runder med meg selv om jeg skulle fortsette å blogge eller ikke. Uff tenkte at sånn klaging kan da ikke være noe ok for noen å lese om. Kanskje best å holde det for meg selv. Så bloggen hang i en tynn tråd i går. Men i går kveld ringte ei venninne/exsjef og vi hadde en lang og god samtale. Fortalte henne om at jeg vurderte å nedlegge bloggen. Hun ga meg noen gode innsigelser, så da jeg la på, var beslutningen tatt. Bloggen fortsetter. Snakket med min svenske venninne i dag, og hun har også overbevisst meg.
Nå sitter jeg fortsatt i pysjen, men snart får jeg lunch besøk så må nok ta en snartur i dusjen. Ja ja, slipper tiden med å vaske håret og føne det. He he. Ha en super dag, stor klem.