Falsk alarm

Kort innpå, tok røntgen på fredag, og fikk telefon i dag om at jeg måtte komme i løpet av et par timer. Ble rimelig stressa, var på en liten brunch hos ei venninne først. Gruet meg sånn,og heldigvis tilbød ei annen venninne seg å bli med meg da det ikke passet for Odd Arne eller søstern min i dag. Rimelig urolig, men det var det ingen vits i. Legen fortalte at de hadde sett noe på bildene, men at de var usikker på om det var en ny blodpropp eller rester av den forrige. Jeg skulle derfor ta en blodprøve for å finne ut av dette. Som sagt så gjort og jeg reiste hjem og slappet av. Og rett før fire kom beskjeden, det var ikke blodpropp. Jippi. Da er det en ting mindre å bekymre seg for.
Ha en super dag

Søndag, alene hjemme

Ja så var snart den helgen gått også. Er ganske dritlei av å være i dårlign t form nå kjenner jeg. Men nå må jeg bare konsentrere meg på at forkkjølelsen og blir bra, og vips så er jeg 50% bedre ;) Dersom det er blodpropp og jeg får økt dosene mine med blodfortynnende, vips 75% bedre. Jeg er blitt så tynnhåret, ok skinna som mini sier. Virker jo ikke som det kommer ut noe hår. JOda har kommet litt, noe som har gledet meg stort, helt til mini i går satt ved siden av meg og plukket ut noe uten at jeg merket det. Men da må jo det bety at det fortsatt er aktivitet inni der, og satser dermed på at det blir borte også, vips 100% frisk. Ok, så ble jeg litt useriøs her da kanskje, men må jo være lov til å satse litt. Akuratt nå føler jeg meg faktisk litt sprekere enn på flere dager.
Så nå vil jeg gjerne ta opp en annen ting som er et stort mysterium for meg. Landskamp i går, Danmark -Norge. Begynte litt dårlig, jeg sang med på danske nasjonalsangen, da var gutta så sinte at de ville fjerne meg fra stua. La inn ett par heia rop også, uff, ikke populært. Etter dette var jeg ganske stille. Var jo så elendig kamp at jeg sovnet. Etter kampen svitsjer min kjære fort med fjernkontrollen, og jeg våkner litt til. Ah spennende film, men nei, han må få med seg kommentarene etter kampen???? Hæ??? Mysterium. Dersom du har sett en kamp, hvorfor må du ha med deg kommentaren? Du har jo sett hva du har sett, gutta har spilt dårlig. Ingen kommentator i verden kan vel få de til å spille bedre i ettertid??
En annen ting jeg også er forundret over i det siste er Paradise Hotel. Et ordentlig møkkaprogram, men det eneste programmet min eldste sønn kommer inn i stua for å se. Og da vanker det armkroken på mor og litt nærhet med sønnen min. Uff, ser at dette kan komme feil ut, men er ganske koselig. Ikke så ofte han har tid til å sitte close to morra si om dagen.
Men, det var min forklaring til hvorfor jeg ser Paradise. Men igjen, disse jentene, ihvertfall noen av de, herre min hatt, er det ingen foreldre som kan stoppe de da?? Hmm skjønner det er vanskelig da de er fra ca 20-25, men uff får helt vondt jeg. Ei som ligger og vrir seg i undertøyet og klager over at hun klør så fælt på musa?? Herregud har vel fått sopp, eller kanskje kjønnssykdom da, sånn som hun kaster seg over gutta. Tenk neste gang hun skal i jobbintervju, uff. Nei nå høres jeg sikkert ut som jeg er ei gammel kjerring, og ja kanskje jeg begynner å bli det. Men, jeg håper for guds skyld jeg ikke ser mine barn inne på det hotellet.
Sånn ja, der fikk jeg ut litt damp.
I dag er eldstemann å trener, mini på fotballbanen, og min kjære på jobb. Så da blir det som en vanlig hverdag da ;)
Ha en fin dag alle sammen, jeg får se om jeg får laget litt ugang, eller kanskje litt nytte for meg. Lenge siden sist.

Forkjøla

Så var det torsdag. Mandag var den store undersøkelses dagen. Tok ganske mange timer, men greit å få det unnagjort. Tirsdag var jeg igjen på sykehuset denne gang til øyeavdelingen. Legen var enig i at øyet ikke var blitt bedre snarere verre. Er skikkelig lyssky, og klarer jo ikke kjøre bil, el. være ute. Legen tittet i den store medisin boka, men dessvrerre hadde han ikke noen ny vidunderkur. Så må nok bare utstå smertene og sviingen i øyet. Fikk noen dråper jeg kunne ta på om morgenen som skulle "fryse" pupillen, visst gjøre øyet mindre lyssky.
I går ringte de fra onkologen, de hadde antageligvis funnet en blodpropp i lungen min. Så i dag ringte de fra røntgen, skal ta ny ct i morgen for å sjekke blodårene i lungene. Ja, ja, har jo hatt dette før. Sa at jeg brukte blodfortynnende sprøyter, men at jeg ikke var så flink at jeg husket det hver dag. De hadde ikke sett at jeg brukte det, så da blir det vel evt. å øke dosen.
I tillegg er jeg blitt skikkelig forkjøla, så i dag synes jeg egentlig ganske synd på meg sjøl. Er lei av å feile noe hele tida. Så deilig å kunne gå en tur med bikkja eller ta en tur på Ikea, uten å legge inn så mye hvis og dersom og evt.
Ok logger av, ha en fin kveld. Torsdagskveld fra Nydalen i dag. Jeg er blitt skikkelig fan av morro program, så tar opp Åse Tonight, Dansken og Fingern og Kongsvik Ungdomsskole. Og så koser jeg meg med det på dagtid. Orker ikke alle disse seriene. Må le litt.

Tomt for varmtvann!!!

Søndag, en rolig sådan. Ihvertfall helt til mannen min opphisset fløy rundt her og sa at det var tomt for varmtvann, og da fikk ikke han dusje.
Been there, done that. Dette har faktisk vært en vanlig foreteelse for meg flere ganger, så jeg hisset meg ikke opp så mye. Var faktisk først i dusjen i dag, og nå kan jeg jo innrømme det..... ble en god dusj hvor jeg tenkte på Tyrkia. Så dusjet eldstesønn og så var varmtvannet slutt!!! Ooops. Vet hvor irriterende det er. Men, skjønte jo hvor sårt tema dette var ved lunchen hvor jeg prøvde å dra noen dårlige vitser om hvor deilig det var å være nydusjet. mmmm falt i dårlig jord gitt.
I går var vi i Tønsberg hos noen gode venner og innspiserte det nye huset deres. Så luftig og fint, masse vinduer og ny lukt. Moderne og fint. I bilen hjem spurte min mann om vi kanskje skulle bygge nytt hus, men det toget føler jeg er kjørt. Neste gang får det bli leilighet.
Formen er ganske ok om dagen, selv om øyet svir som et lite h..... Er veldig lysømfiendtlig også. Så det skapte litt problemer da jeg skulle på sykeuset fredag. Kom halvvei, da så jeg omtrent ingenting. Klarer jo ikke å se på det ene øyet. Kom meg frem og tilbake, men blir nok en stund til jeg kjører bil igjen. Skal til øyelegen igjen på tirsdag, så da får vi se hva han sier. Er vondere nå en forrige gang.
Nå tenkte jeg kanskje å besøke mine kjære foreldre som jeg ikke har sett på ihvertfall ett par uker.
I morgen blir undersøkelsesdagen. Blir spennende å få svar 1. april. Tok en ny blodprøve på fredag også som skal sendes direkte til Radiumen. Den er en kreftmarkør, som skal gi tydelig utslag dersom det er aktivitet i sykdommen.
Ha en fin søndag!!!
stor klem

Tiden får fryktelig fort

Hei og så var det fredag igjen. I dag skal jeg på sykehuset og ta mange blodprøver. Skal inn på sykehuset mandag og ta ct av kroppen og skjellett skintrografi. Så det er forberedelser for det. Febern er borte - juhuu. Formen er også bedre synes jeg, selv om det skal lite til for at de få kreftene jeg har er brukt opp. Men men sånn er det. Fått melding fra min kjære datter, hun har omgangssyke, og føler seg kjempedårlig. Ikke lett å sitte her på andre siden av jorda da gitt. "Mamma, jeg er så dårlig, hva skal jeg gjøre??" Uff, herregud, får jo helt hetta. Men så tenker jeg hun er faktisk voksen og på tur i Inda, dette blir en utfordring hun må takle. Men ikke lette for en curling forelder å ikke ile til med gode råd. (Er vel ikke så tøff som jeg gir uttrykk for her, men prøver he he)
Ellers er livet litt kjedelig om dagen synes jeg. Litt lite som skjer, og da blir det tanker. Nå spiller jeg litt Elton John. Fikk CD av sønnen min til jul som jeg ikke hadde hørt før. Det er faktisk ganske ok musikk å ha i øret. Deilig, og sangbart. Ihvertfall noe.
Nei, avslutter, skal jo snart ut og da får jeg ordne meg litt.

Kjedelig

Hei, ei uke allerede. Og det har ikke skjedd allverdens. Jeg våkner med feber om morgenen, og den forsvinner så snart jeg står opp. Jeg har fortsatt ikke begynt med kortison, synes jo at feberen blir mindre (tru kan flytte fjell). Det som er noe dritt er at jeg var på sykehuset på fredag på øyeavdelingen. Jeg hadde dessverre fått igjen Herpes på øyet, det er både smertefullt og langdrygt så dette var jeg ikke veldig fornøyd med.
Ellers føler jeg at formen er litt bedre. Føler jeg har litt mer krefter, men igjen, det skulle vel ikke så mye til he he. Jeg kan ikke skryte av kjempematlyst enda, men jeg klarer ihvertfall å få i meg litt mat nå og det er supert. Da går det litt bedre for hver gang. At jeg ikke har lyst på sjokolade og lignende tar jeg bare som en stor gevinst.
Nå skinner sola og jeg har avtalt at jeg skal ned til byen og møte søstern min og gå en liten tur med Bajaz i sola. Gruer litt nå for at jeg har tatt på meg for mye. Tenk hvis ikke bena bærer osv. herregud høres ut som jeg er 90 år i hodet. Nei, får vel kanskje kaste meg i dusjen så jeg blir klar til ut å gå etterpå. Ellers kjenner jeg pluselig at jeg er litt redd for hva fremtiden bringer. Gruer meg til den dagen jeg igjen får en dårlig melding. Vil jeg skjønne når den tid kommer at livet er ferdig, eller vil jeg hele tiden klare å se nye løsninger?? Uff, nei dette ble veldig trist. Uansett, kreft er en skikkelig møkkasykdom. Det er veldig slitsomt å leve med den. Det er ikke bare å ta seg sammen, og tenke positivt tenke fremover. Enkelt for andre å si som ikke har vært der. Jeg er flink til å klare å fokusere på andre ting, men dette er for mektig for meg også. Ihvertfall innimellom. Det er all denne usikkerheten. Har det begynt å røre på seg nå, er det et symptom?? Åh, så deilig livet hadde vært uten alle disse usikkerhetene.
Nei, nå var det tid for den dusjen. Dommedagstankene får få en utsettelse. Apropos dommedag, så ille med Japan. Og så glad jeg var for at min lille datter hadde reist dagen i forveien til India.
Ja ja, tiblake til dusjen. Ha det bra, nyt sola!!!

Onkologen

Var på sykehuset i dag. Min nye onkolog var syk og jeg hadde derfor fått time hos en annen som er under utdannelse, har tidligere vært lege på infeksjonsavdelingen, samten del måneder på Rikshospitalet under opplæring for onkologen. Han ønsket en bred testing for infeksjoner først, så det ble diverse blodprøver og urinprøve. Etter en lang stund kom endelig legen. Jeg hadde heldigvis fått en seng å ligge i, er ganske slapp. Legen kom og han fortalte at ingen av prøvene viste infeksjon. Det mente han kunne skyldes at jeg hadde hatt en feber liggende som hadde blitt nedslått av kortisonen. Eller så kunne det også skyldes at kroppen har vært igjennom en tøff behandling og at jeg hadde sluttet med kortison gjorde at jeg fikk væske i hjernen. Han sa videre at det var greit at det ikke var infeksjon for da kunne jeg begynne med kortison igjen. Hadde det vært infeksjon ville kortisonen ha fortrengt symptomene noe som ikke hadde vært heldig. Han lurte på hva jeg syntes om det. Jeg sa som sant var at jeg ikke var så happy for det, hadde endelig begynt å glede meg til å få igjen ansiktet mitt. Han anbefalte derfor at vi drøyer i to dager,desom det ikke har gitt seg, skulle jeg begynne med 2x5 medrol igjen.
Så da gjenstår det bare å krysse det som er slik at jeg slipper å begynne med de tablettene igjen
Nå sitter jeg her under teppet og fryser ,rister og skriver. Godt det er en pc og ikke en blyant, ellers kunne det blitt ganske utydelig he he.
Ha en super fin dag alle sammen :-)

Feber, feber,feber

Mandag igjen, og feberen har bare fortsatt. Ingen andre symptomer. Ringte onkologen nå, og jeg skal opp dit etterpå. Legen ville gjerne snakke med meg og ta noen blodprøver. Blir litt nervø av dette. Har vært litt svimmel i det siste. Åh, møkka drit sykdom. Er så lei disse nedturene. Orker ikke skrive mer nå.

Fredag igjen

Ja så er det fredag og siste dag i vinterferien for gutta. Eldste sønnen reiste på tur igår, skal være med en kamerat på Norefjell sammen med to andre kamerater. Og så skal de ikke ha med ski??? Minstemann har vært ett par turer i Aron og er med på tenniskurs.
Onsdag etter besøk hos mine foreldre, var formen dårlig igjen. Jeg hadde skikkelig tungt for å puste. Om kvelden fikk jeg skikkelig vondt i mellom gulvet, og det gjorde ikke saken bedre. Tok en beroligende tilslutt for å dempe smertene. Har jo litt å velge i :-) Våknet i går med litt feber, men etter en paracet og en time til på øret, var jeg fit for fight. Fikk kjørt mini på tennis og vasket deretter masse tøy. Følte meg kjempefin form, og hadde om ettermiddagen time hos fastlegen. Følte egentlig ikke noe særlig for å gå, blir litt lei av leger. Men, måtte jo dra. Og det ble som jeg trodde, ikke noe særlig som kom ut av det. Han fortalte at røntgen bildene var bra, men det visste jeg jo fra før. Jeg fortalte om feberen om morgenen og at jeg hadde feber i forrige uke også. Han målte feberen og sa at jeg ikke hadde feber nå, men det visste jeg vel. Han lyttet en gang til på lungene mine, men hørte ingen ting. Jeg sa at foreldrene mine bor i et røykehus, røyken ligger som ett grått teppe. Legen sa at jeg pga jeg har litt væske rundt lungesekken, kan være mer var på røyk og at dette kan være grunn til tungpusthet den dagen. Hmmm skeptisk, jeg har jo hatt den væsken der en stund, og var jo ikke tungpustet før jeg ble syk igjen.
Våknet klokka fem i dag, kjente meg varm. Tok feberen, og igjen hadde jeg feber, 38,6. Merkelig at denne feberen bare kommer om natten??
Har litt problemer med magen, så kan jo hende det er grunn.. Godt man er sin egen lege he he.
Jeg føler alikevel at formen er bedre generelt, og kjenner at jeg er litt mer positiv til fremtiden. Tror at formen nå som jeg slutter med kortison i helgen, vil bli merkbart bedre, og satser på at strålingen har tatt knekken på drittet i hodet. Blir alikevel litt nervøs, når jeg kjenner meg litt svingstang i hodet om kvelden. Men trøster meg selv med at det nok er pga at jeg fortsatt er sliten.
Ha en fin helg! Nå skal jeg spise frokost med mannen min )

Ensom

Ble nok noen tårer i går gitt. Eldstejenta er dypt savnet. Eldste sønnnen min, var tålmodig og holdt meg i hånda og strøk den da jeg fikk noen gråteanfall. Snill han. Men utpå dagen forsvant han til en kompis for overnatting. Minstemann var i slalåmbakken og kom ikke hjem før veldig sent, og min kjære jobbet overtid siden han kom på jobb så sent. Og siden søstern min fremdeles er i Tyrkia meldte den store ENSOMHETEN seg. Timene sneglet seg avsted, men fikk da ryddet litt så jeg holdt tankene litt på avstand. Herre min hatt, er jo blitt helt bortskjemt med all oppmerksomhet jeg har fått, så når man først er alene blir det så tomt. I dag har vært mye på nettet i håp om å få kontakt med Pia, men de er nok opptatt med å oppdage Tokyo. Var inne og sjekket at flyet deres hadde landet, og det var jo selvfølgelig i orden.
Nå har jeg laget meg "dimmelenke" og skrevet inn hvor de er og når de flyr, så har jeg litt oversikt.
Nei nå får jeg se om jeg skal besøke mine foreldre en tur. Gruer litt da jeg blir litt lei av å svare 100 ganger på om jeg er frisk nå. Men stakkars de kan jo ikke noe for det. Ha en flott dag. Klem

Og så har fuglen fløyet......

Ja i dag er det tirsdag og vi var tidlig oppe idag. Sto opp halv fire da vi skulle kjøre eldstemannen til Gardermoen for den store jorda rundt turen. Det var tidlig, men alle kom seg opp. Det ble en trist avskjed med kjæresten, og så dro vi avgårde. Vel inne på Gardermoen møtte vi reisevenninnen og hennes familie. Alle så så muntre og blide ut, så mitt fryktede hysteriske gråteanfall, kom derfor ikke til utløp. Har jo sett dette for meg, hvordan jeg hulker og gråter og tar helt av. Og hjemoverturen, hvor jeg bare griner. Men, det ble ikke sånn gitt. Har jo gruet meg så lenge også, så nå var jeg egentlig klar for reisestart så hun kommer raskere tilbake igjen. Og nå sitter frøknene i London og venter på flyet videre til Tokyo. Ja ja lille gullet mitt, går nok bra dette. (Er kanskje mest meg selv jeg prøver å overbevise?) I går skulle vi være sammen, men litt praktiske gjøremål, og litt søvn, og plutselig var huset inntatt av en haug med venninner. Ja ja, vi er nok viktige i livet deres, men det er også venninner og kjærester, så må nok bare finne oss i å dele ;)
Ellers er formen fortsatt preget med utrolig dårlig pust, blir andpusten av det meste. Var på sykehuset i går og fikk hilst på den nye onkologen min. Voksen dame, virket hyggelig. Hun sa at de ikke så noe galt på røntgen. Det var bra. Spørsmålet da er hvorfor jeg er så andpusten. Jeg kom med flere forslag (selvfølgelig, kanskje doktor jeg skulle blitt??) men fikk ikke så mange svar. Velger derfor å tro at dette er bivirkninger fra nedtrapping av kortison.
Uff, nei føler jeg meg skikkelig ensom. Savner jenta mi (allerede) og søstern min. Kanskje jeg skal gi meg over til hysterisk gråt nå??
Nei får se om er noe mer givende å gjøre, ha en super dag klem