Ble nok noen tårer i går gitt. Eldstejenta er dypt savnet. Eldste sønnnen min, var tålmodig og holdt meg i hånda og strøk den da jeg fikk noen gråteanfall. Snill han. Men utpå dagen forsvant han til en kompis for overnatting. Minstemann var i slalåmbakken og kom ikke hjem før veldig sent, og min kjære jobbet overtid siden han kom på jobb så sent. Og siden søstern min fremdeles er i Tyrkia meldte den store ENSOMHETEN seg. Timene sneglet seg avsted, men fikk da ryddet litt så jeg holdt tankene litt på avstand. Herre min hatt, er jo blitt helt bortskjemt med all oppmerksomhet jeg har fått, så når man først er alene blir det så tomt. I dag har vært mye på nettet i håp om å få kontakt med Pia, men de er nok opptatt med å oppdage Tokyo. Var inne og sjekket at flyet deres hadde landet, og det var jo selvfølgelig i orden.
Nå har jeg laget meg "dimmelenke" og skrevet inn hvor de er og når de flyr, så har jeg litt oversikt.
Nei nå får jeg se om jeg skal besøke mine foreldre en tur. Gruer litt da jeg blir litt lei av å svare 100 ganger på om jeg er frisk nå. Men stakkars de kan jo ikke noe for det. Ha en flott dag. Klem
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar