Hjemme igjen

I går kom jeg hjem for godt for denne gang. Og det var skikkelig deilig. Gledet meg til å komme hjem å se alle. Værste sinnet var borte og kjente jeg var klar for å komme meg videre. Men før hjem, skulle vi til lege, stråling og sosionom.  OA kom litt før slik at vi fikk gått igjennom og satt opp en del spørsmål vi ville ta opp med legen.  Sykepleiern min fra onkologen i Drammen ringte, og ville sette opp avtale med meg og min favoritt onkolog Åse Hollender neste uke.  Jeg ble noe overrasket, men synes det er hyggelig da jeg vet hun skal ut i en overlege permisjon og blir borte en god stund. Hun er helt super, ser hører føler og forstår og ikke minst er superdyktig.  Hun har virkelig min fulle tillit og jeg er derfor kjempelei meg for at hun blir borte en stund. Uansett, var nok sykepleier Anne Karin litt overrasket over at jeg ikke visste at de skulle ringe.  Men men. 14.40 hadde vi time hos legen og 15.15 stråling.  14.40 kom pasientene ut fra legen så vi regnet med at det ikke ble så lenge å vente.  15.05 kom vi inn til  legen, jeg var ganske irritert og stresset med tanke på tidsskjemaet.  Ja ja, så var du ferdig med stråling da sa hun. Ja det er jeg.  Hva nå?? Ja, hun spurte om jeg hadde noe ubehag etc. Jeg spurte om de hadde sammenlignet ct bilder og hva de hadde funnet ut. Det var jo det jeg var lovet da jeg kom inn ti dager tidligere., å få litt mer svar.  Hun ble litt forvirret, ja kanskje jeg må legge inn personnummeret ditt da, sa hun til slutt.  Herregud, hun hadde meg ikke oppe på skjermen engang.  Trodde kanskje det var derfor hun var forsinket fordi hun leste seg opp på journalen min. Men neida, uff nei vi har visst ikke sammenlignet noen bilder vi.  Jaha.?? Ja du har kanskje fått time hos legen i Drammen?? Ja det har jeg. Så da får jeg vel svar da.  Jeg spurte om kreften var borte. Nei, den blir jo ikke borte sa hun.  ??? Den vil jo alltid være der, men du kan jo få noen fine måneder før det blir verre da.... Jaha.  Kan dere stråle mer da?? Nei, du har fått den sterkeste dosen vi kan gi, og vi kan aldri mer stråle hjernen din.  Ok. .. Jeg har lest om protonstråler, som de har i andre land og spurte om det.  Ja, i Norge bruker vi fotoner og de har samme virkning sa hun. Ja kan jeg få det da?? Ja , forsto at det kunne jeg. Men jeg skulle vente på symptomer. Kjære vene, jeg har ingen symptomer, jeg er 44 år har tre barn, jeg har vel for pokker ikke tid til å vente på noen symptomer jeg ikke vet hva er, dere må da kunne sjekke med MR.  Og dukker det opp noe, forventer jeg at dere tar affære med fotoner eller protoner.  Det er ganske alvorlige bivirkninger med stråling sa hun, og fortalte om ødem i hjernen. Så ytterligere stråling pga litt kreft, kunne jeg ikke forvente. meg.  Jeg var så utrolig irritert at jeg pakket sammen papirene mine og ville gå til stråling som jeg allerede var 10 min for sent ute til.  OA mente vi skulle spørre mer, men jeg følte hun var helt uaktuell å prate med. Hun visste jo ingen ting om meg følte jeg.  Ga meg helt andre inntrykk enn det Hollender tidligere har informert meg om. Så jeg gikk, OA ble sittende og vente på en resept. Jeg har valgt å ikke ta dette for alvorlig, men kjenner jo ærlig talt at det ligger godt i bakhodet. Stråling gikk raskt og greit, herlig gjeng som jobber der. Føler jeg er blitt kjent med et par av de der. Ringer OA for å høre hvor han er, legen har akkuratt kommet ut med resepten.  Skikkelig Lyn Gordon den dama der gitt. Får hentet resepten på Medrol, måtte dessverre øke dosene så nå er jeg tilbake på 4x 16 igjen, med nedtrappingsark.  Blir jo så utrolig høy på disse tablettene.  Så bærer det ivei til sosionomen.  For en herlig gammel mann.  Islending.  Han hører på hva vi sier, er rolig, reflektert og veldig flink til å sette seg inn i hvordan jeg har tenkt og hva OA og ungene føler etc. OA som tidligere ikke har vært veldig glad i sånne snakke personer, synes også han er veldig ok å snakke med og vi blir enige om snakke med ungene og høre om de vil være med inn til han neste uke.  Hele familien sammen.  For å snakke og finne ut av hverandres behov og ønsker.
Så er det hjem.  Full fart, minsten skal på tennis trening for første gang og vi skal jo helst få spist litt først også.  Valget faller på Tacos og sånn blir det. Rekker det akkuratt. Kvelden forløper rolig for seg, formen er helt ok. Fått litt sterkere medisiner, så blir faktisk en fin natt også.
I dag har vært en super dag. Min kjære søster er kommet tilbake fra Spania, og så snart hun kom reiste vi ut på shopping.  Er rimelig hyper, så ble litt shopping og en deilig lunch. 
Og ikveld..............Lokkene har falt.  Min eldste datter har vært frisør. Legger ut bildeserien her, se og le.   Tror kanskje ikke det er så mye å lære he he, men morro hadde vi det. Og minsten var inne og sjekket ut resultatet innimellom.  Føler meg faktisk ganske fin jeg, uten hår.  Er jo ikke første gangen.
Er deilig å være kvitt håret, begynte å bli ganske ømt å ha det der.
Snakkes.