Lei

Æsj nå er jeg lei! Vært ganske sliten noen dager, var jo forberedt på at det kunne skje.Men ekkelt når du føler bena er som gummi, og ikke vil bære deg. Var på kaffe og deilig cup cake hos min niese i går, veldig koselig. Søstern min var der også. Fikk pratet om mye rare temaer egentlig, organdonasjon bl.a. Niesen min har ordnet seg organdonasjonskort hun har i lommeboka. Veldig greit hvis noe skjer da har man jo allerede tatt det standpunktet. For vi snakket om andre tilfeller hvor f.eks. barna dine dør og du plutselig skal ta stilling til dette. Vanskelig. Og så er det jo så mange man kan redde ved å stille organene sine til disp. Egentlig burde kanskje fastlegen tatt opp det med pasientene sine på vanlig legetime. Når man ikke er i stresset situasjon.
Etter et par timer var jeg så sliten, at øynene nesten glapp igjen, så da bar det hjemover. Hadde fire billetter til Norske Talenter, men det skjønte jeg ikke gikk så min kjære tok m poden og en kamerat innover. De eldste skulle på fest så da var jeg alene. Deilig å bare sitte i mørket å sløve. La meg klokka ti, da formet sugde skikkelig. Våknet klokka to i natt av noen helsikes smerter i knærne. Sto opp og tok en skikkelig sterk smertestillende. Men funket ikke noe særlig så da ble jeg sittende i stua frem til klokka fem. Litt småsløv. Fikk sovet fra fem til åtte i dag. Våknet med like intense smerter. Fy fader blir helt slått ut. Føler meg helt utafor og desperat. Ny smertestillende. Nesten så jeg vurderer morfintabletter jeg har fra tidligere da jeg gikk på cellegift. For da hadde jeg lignende smerter.
Var ikke helt forberedt på at dette kunne skje. Foreldrene mine ringte akuratt, og jeg klarte ikke å legge skjul på hvordan situasjonen er, så de er nok bekymrret. Men det klarer jeg ikke å bry meg om akuratt nå.
Klageblogg slutt for i dag..................