Det snør det snør..............

 Akkurat våknet etter nok en slitsom natt.  Våkner i to tida med skikkelig urolig kropp og verking i kroppen, og med Marion Ravens nye sang spinnende i hjernen.  Den sangene er jo egentlig veldig fin, men ikke som pulserende takt til nesten hyperventilering he he.  Tok meg en vival og forsøkte å sovne igjen.  Halv fire var det på'n igjen så da sto jeg opp og løste litt kryssord.  Tok en smertestillende og sovnet vel litt for klokka seks våknet jeg i godstolen i stua. Stupte inn i senga og vekket min kjære mann som skulle opp og se på meteoritt regn eller noe sånt med minstemann.  Men så snødde det da gitt så da ble det dårlig å se noe. 
 Gårsdagengikk med til litt praktisk. Siste dag før skolestart for minstemann så da fikk vi litt tid sammen. Søsteren min kom først innom for litt hyggelig prat og tur med bikkja. Deretter dro  han og jeg til byen for å bytte litt julegaver.  Vi startet med en tur innom jobben min for å hente en julegave jeg glemte i romjula. Hyggelig men også veldig rart. Er jo bare to måneder siden jeg begynte å jobbe to dager i uka der, så er vel ikke alle man er like godt kjent med. Uff jeg får helt vondt av å se hvor fælt mange synes det er å takle det å møte meg. Noen får liksom litt sånn panisk utrykk i øynene sine, skjønner jo at de  møter sin egen frykt for kanskje å få en slik sykdom.  Det er så mye myter og oppfatninger om hvordan man skal være som kreftsyk.  Jeg er jo meg enda.  Fikk ledd og skravlet litt med de jeg har pratet mest med.  Vanskelig å si om og når jeg kommer tilbake.  Vi får ta dagene som de kommer. Neste post for dagen var bytte av gaver.  Det var innbringende!!! En genser til Jesper byttet, ga igjen en genser, en pysjbukse og en bøff.  Egentlig skulle man jo kjøpt julegaver etter jul. Vi toppet shoppingen med et besøk på MC Donalds. Ja da jeg har intensjoner om sunn mat, kosthold grønt og fint, men det kommer. Vi snakket litt om å komme tilbake til skolen. Jeg sa at noen kanskje kunne komme med litt dumme bemerkninger sånn som "åh skal mora di dø nå eller" og lignende.  Spurte hvordan han ville like det, og hvordan han kunne takle det.  Jeg tror ikke jeg blir så lei meg mamma, men kan hende jeg blir sinna altså sa han.  Mhm, men du vet det sa jeg at mange blir så veldig redd når de hører om kreft at det noen ganger kommer ting ut av munnen deres som de ikke har tenkt igjennom eller mener, bare for det de blir så usikre. 
Om kvelden tok jeg en telefon til læreren hans og informerte om status quo. Han reagerte vel som de fleste andre, syntes dette var leit, skulle følge med og prate med sønnen vår.  Endte opp med at vi spøkte om parykktyper jeg bør velge. Kanskje dreadlooks, foreslo han. Ja kanske det, men det blir et helt annet avsnitt.  Nå må jeg snart avslutte, har time hos psykomotorisk trening klokka tolv. Og må få ordnet meg litt før det. Skal møte mellomste sønnen min rett etterpå for fjerning av føflekk.  Ser ut at det snør som bare fy, så må nok legge inn litt tid til å fjerne snø fra bilen også. 
Snakkes....................................