Så var det atter fredag, og mye har skjedd siden jeg sist skrev på bloggen. Vi har bl.a. vært en uke i Tyrkia. Det var kjempedeilig og veldig avslappene selv om været nok var kaldere der enn her. Siste dagen, da vi dro kom varmen uten den kalde vinden som hadde vært der ellers. Åh så deilig. Da vi kom hjem hadde varmen som hadde herjet i påskeukene kjølnet ned noe. Vi varl litt spente før vi dro hvordan jeg ville klare dette, men det gikk jo over all forventing. Til og med hjemreisen som ble i lengste laget. Flyet var 5 timer forsinket!! Vi fikk ingen beskjed, og det hersket til tider kaos på flyplassen. Flyet skulle gå klokka fem, og kvart på ble vi bedt om å gå til gate. Og så skjedde det ikke noe er. Etter en stund forsvant flyet vårt fra skjermene, og plustselig dukket Trondhjem opp, skulle hatt avgang tidlig på dagen. Etter tre kvarter fikk vi beskjed om at vi skulle gå til en annen gate. Flyet vårt var utsatt to timer. Vi flyttet oss ut i avgangshallen igjen, da den hadde en mye mer behagelig temperatur. Det kom ikke opp noe mer info om flyet vårt. Klokka ble sju og kvart over sju. Ingen info på skjermene der vi satt. Da gemalen og poden gikk en tur, kom de plutselig tilbake. Flyet vårt var satt opp på en helt annen gate to etasjer under der vi satt. Fortsatt med avgang klokka sju. Til slutt ba vi om å snakke med flyplass ansvarlig, da fikk vi beskjed om at flyet var utsatt til ni. For å avslutte en lang historie, kvart på ti, kom vi oss endelig av gårde. Men for et fly!!! Glad jeg er blitt bedre av flyskrekken min, for dette var et gammelt fly. Vinduet hvor mini satt var skikkelig sprukket opp, gemalen følte han satt på stålet. Og...det gjore han, så vi da han reiste seg, setetrekket var skikkelig løst og falt nesten av. De informerte om at de måtte ta en vedlikeholdsjobb på flyet, og at flysikkerheten kom først. Skulle gjerne visst om det var en liten bagatell de fikset eller om det var noe viktigere som landingshjul eller motor. Men men, vi kom oss nå hele hjem, 5 timer forsinket.
Formen min er betraktelig bedre etter jeg kom hjem synes jeg. Føler øyet er mye bedre også, så nå kjører jeg bil igjen, halleluja! Det er frihetsfølelse når man kan kjøre bil. Komme seg litt lettere ut. Den bratte bakken opp til meg har tidligere stoppet evt. turønsker, men nå er jeg atter ute å går tur med Bajaz. Onsdag var jeg oppe i skogen og gikk en runde, og det var lenge siden. Tenkte jeg skulle få til dette hver dag, men ikke alltid det passer. Litt mange ting som skjer innimellom. Men det er jo bare bra! Føler at jeg er lettere til sinns, etter ferien. Neste uke nå startet undersøkelsene igjen, og må si jeg er ganske spent. Skal ha CT av hodet, og overkroppen fredag. Er ikke så redd for ct av kroppen, men spent på hva CT av hodet viser. Og om de kan se noe i det hele tatt. Men tror og håper at alt er bra. Som ei venninne av meg sa, du er som en katt med liv, kommer alltid ned på beina. Og det skal jeg denne gangen også. Er jo bare på liv nr. 3. Jøss føler meg nesten som Mario jeg. Får håpe den er god som styrer kontrollen he he.
Ha en fin helg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar