Vet ikke om dere husker denne slägeren fra nabolandet vårt? He he. Men sånn er jo livet. Var i kjempeform for noen dager siden, og så var jeg med og plantet hekk, og ble sjokkert over hvor fort jeg ble sliten??? Like mye hukommelse som en elefant. Dagen etter, tenkte jeg at hagen trengte litt omtanke. Men da jeg sto i trappa hos leieboern vår og lukte i beddet, skalv bena som på en gammel institusjonspasient :) Da jeg kom inn sovnet jeg og sov i 3 timer. Etter det kjenner jeg at jeg har gått et par uker tilbake i formen. Kjørte til tennis på mandag, og blandingen av skygge/sol, gjorde heller ikke øyet noe bedre, snarere litt verre. Ja ja, det var denne tålmodigheten. Jeg trodde liksom at når jeg nå var kommet i form var det en statisk situasjon, jeg regnet ihvertfall ikke med bevegelse bakover, bare fremover. Men, skal vel ikke klage. Sola skinner, og mannen min er snill og slår meg ikke he he. Nei nå ble jeg kanskje litt useriøs, og det ligner jo ikke meg. I morgen skal jeg på sykehuset og ta blodprøver før jeg skal ta ct på fredag. Som tidligere nevnt, dette gruer jeg meg litt til. Ikke undersøkelsen, den har jeg jo tatt så mange ganger, men for resultatet.
Skal på vinkveld med tidligere kollegaer på fredag kveld, så det blir koselig. Gaver til pakkeleken ligger klare, så det blir nok bra.
Nei, nå får jeg gå og ordne meg litt, morgentimene bare flyr avgårde, og nå er det snart lunch tid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar