Hei, ei uke allerede. Og det har ikke skjedd allverdens. Jeg våkner med feber om morgenen, og den forsvinner så snart jeg står opp. Jeg har fortsatt ikke begynt med kortison, synes jo at feberen blir mindre (tru kan flytte fjell). Det som er noe dritt er at jeg var på sykehuset på fredag på øyeavdelingen. Jeg hadde dessverre fått igjen Herpes på øyet, det er både smertefullt og langdrygt så dette var jeg ikke veldig fornøyd med.
Ellers føler jeg at formen er litt bedre. Føler jeg har litt mer krefter, men igjen, det skulle vel ikke så mye til he he. Jeg kan ikke skryte av kjempematlyst enda, men jeg klarer ihvertfall å få i meg litt mat nå og det er supert. Da går det litt bedre for hver gang. At jeg ikke har lyst på sjokolade og lignende tar jeg bare som en stor gevinst.
Nå skinner sola og jeg har avtalt at jeg skal ned til byen og møte søstern min og gå en liten tur med Bajaz i sola. Gruer litt nå for at jeg har tatt på meg for mye. Tenk hvis ikke bena bærer osv. herregud høres ut som jeg er 90 år i hodet. Nei, får vel kanskje kaste meg i dusjen så jeg blir klar til ut å gå etterpå. Ellers kjenner jeg pluselig at jeg er litt redd for hva fremtiden bringer. Gruer meg til den dagen jeg igjen får en dårlig melding. Vil jeg skjønne når den tid kommer at livet er ferdig, eller vil jeg hele tiden klare å se nye løsninger?? Uff, nei dette ble veldig trist. Uansett, kreft er en skikkelig møkkasykdom. Det er veldig slitsomt å leve med den. Det er ikke bare å ta seg sammen, og tenke positivt tenke fremover. Enkelt for andre å si som ikke har vært der. Jeg er flink til å klare å fokusere på andre ting, men dette er for mektig for meg også. Ihvertfall innimellom. Det er all denne usikkerheten. Har det begynt å røre på seg nå, er det et symptom?? Åh, så deilig livet hadde vært uten alle disse usikkerhetene.
Nei, nå var det tid for den dusjen. Dommedagstankene får få en utsettelse. Apropos dommedag, så ille med Japan. Og så glad jeg var for at min lille datter hadde reist dagen i forveien til India.
Ja ja, tiblake til dusjen. Ha det bra, nyt sola!!!
Hei, kjære deg :-)
SvarSlettHåper du koste deg på tur med søsteren din i går, Stin. Ja, det er liksom tiden for dommedagstanker om dagen. Utrolig flaks at datter'n reiste dagen i forveien! Det må være vondt med den konstante usikkerheten. Dette kan ikke vi som står utenfor klare å forstå til det fulle. Du er ekstremt god på å nyte de små fremskrittene og de små gledene i hverdagen. Du må jo allikevel få lov til å være forbannet og drittlei av denne sykdommen og usikkerheten som følger av den. Godt at formen er litt bedre, godt at feberen holder seg nede, og deilig med litt bedre matlyst :-) Nå samler jeg alt jeg har av gode tanker og håper at det går rette veien. Ha en god uke, Stin. Godt mot :-)
Stor klemmmmmmm!
SvarSlett(Øh, jeg heter Ragnhild og ikke Julian...)