Torsdag morgen ringte jeg onkologen i Drammen og snakket med sykepleier Anne Karin. Fortalte om plagene som hadde skremt vettet av meg kvelden før. Etter en stund ringte hun tilbake etter å ha snakket med legen. Legen sa at dette var vanlige bivirkninger av kortisonen. Pga økt svimmelhet og hodepine, skulle jeg gi kroppen en boost med kortison den dagen 4x16 for så å gå ned til 2x16 normaldose dagen etter. Etter å ha lagt på røret var jeg mye roligere, og da ble jo formen bedre også. Så da var jeg klar for min svenske venninne. Fredag ble en bra dag, fin form, så da ble Gulskogen inntatt av tre damer. Ok, så ble det ikke hele senteret, men vi fikk da sett litt og spist lunch. Valentine gaver ble innkjøpt. Etter shopping, var det kaffe hos søstern min. På vei hjem plukket vi opp dattern min, og fikk hasteoppdrag til foreldrene mine. De fikk ikke på tv'n. Etter ett kjapt besøk der bar det hjemover. Kvelden ble bare avslapning, og venting på eldste sønn som var på fest. Ble derfor ikke så mange timene søvn. Lørdag, ble derfor litt slitsom. Min venninne, reiste videre til sine ex-svigers for å være der siste kvelden. Formen var ikke super, men var ute og handlet litt, fikk handleoppdrag fra foreldrene mine også. Vel hjemme, gikk jeg i godstolen mens min kjære og minsten lagde hjemmelaget pizza. Kylling og nachos.Veldig godt, flinke disse gutta. Slet litt med søvn i natt også, så har kjent jeg har vært sliten i dag. Veldig sliten, så det ble litt for mye for meg i dag. Har hatt en lang grineperiode i dag. Syntes veldig synd på meg sjøl, og ikke helt forstått hvorfor jeg skal kjempe mot denne jævlige sykdommen når ingen i familien setter pris på meg. Bakgrunnen for dette, var rett og slett at det ikke var hverken frokost eller noe oppmerksomhet på meg i dag tidlig. Ble så innmari skuffa. Yeah, gratulerer til forretningsstanden som oppfant denne dagen. Er nok noen mammaer hvert år som blir innmari skuffa og føler seg veldig mislykket som mor fordi de ikke får del i all den oppmerksomheten man føler andre oversvømmes av. Ja ja, er vel forventinger, skal jo sies at jeg alltid ellers har hatt gode morsdagsopplevelser. Etter all grininga var jeg ihvertfall sliten, min kjære foreslo kino, søstern min ba meg på kaffe og kake og vin, men jeg orket ingen ting. Da dattern min kom hjem fra jobb, drev ungene og ordnet med noe, og litt senere kom de ut med kake, og flott kort. Jaja, så ble det morsdags feiring alikevel. Ble veldig glad, selv om det ble litt sent.
Uff, føler at jeg blir mer og mer som ei sur gammel bitter kjerring. Med månefjes. Er så hoven i ansiktet, at jeg føler meg helt nummen i kinna. Er blitt så ille at jeg ikke orker å se fremmede i øynene lenger. Er jeg i butikken skyr jeg øyekontakt. Og det, er ikke meg. Liker alltid å se folk i øya men ikke nå. Orker ikke å se at de ser jeg er syk. Føler meg ikke akkuratt vakker om dagen. Skal prøve å trappe ned litt på kortisonen igjen i morgen så da håper jeg det går bra nå.
Og der tar dramaqueen, kvelden for i dag......
Kjære deg Stin, du er ingen sur gammel kjærring, men en flott jente som vi alle setter STOR pris på. Ikke rart du reagerte med tårer når du kanskje hadde forventet frokost servert, og itillegg var sliten og ikke iform. Helt naturlig reaksjon spør du meg. Men det var jo hyggelig at de lagde morsdagsselskap til deg senere, det er ikke alltid disse små søte husker på alt så tidlig på morgenen. :0)) Fortsatt god morsdag Stin, og håper formen din blir bedre, klem <3
SvarSlettJeg skjønner skuffelsen din, Stin. Litt sløvt, men godt de tok seg inn igjen i løpet av dagen. Håper kvelden ble litt bedre. Søvn er så utrolig viktig! Håper den bedrer seg etterhvert, da blir kanskje humøret litt lettere også. Sånn er det ihvertfall med meg. Det i tillegg til bivirkningene fra medisinene er vel sikkert en dårlig kombinasjon. Det blir godt når nedtrappingen sørger for mindre birvirkninger, og når du får litt bedre søvn. Sur gammal kjerring blir du aldri, Stin. Så bare klag i vei. Det viser bare at du er et helt menneske. Ingen kan ha bare gode og sprudlende dager. Det er de dårlige dagene som får de gode dagene til å bli så bra! Er helt sikker på at familien din setter stor, stor pris på deg. Det er kanskje ikke alltid lett å vise det. Ungdommer er ungdommer. Menn er menn *host*...
SvarSlettJeg er ihvertfall VELDIG glad i deg og setter stor pris på vennskapet vårt! :-)
Gratulerer med morsdag, Stin! Og Valentine... Har ikke vært mye til feiring her heller. Fikk tilbud om en blomst da vi slentret forbi på et shoppingsenter, men takket nei. Skjønner ikke hvorfor de trengte å spørre?? Ble ikke så skuffa, hadde ikke noen forventninger. Egentlig er jeg ikke sikker på om det var morsdag i det hele tatt her... tror Norge er litt i usynk med resten av verden på dette. Synes jo det er koselig at man vet å sette pris på hverandre og tok en telefon til moder'n,da... Sur gammel kjerring med månefjes hørtes unektelig litt interessant ut... men det høres ikke ut som DEG! Du har lov til å være sliten og frustrert og velge hvem du vil se i øynene! Glad i deg!
SvarSlettTakk for kommentarer jenter. Jeg er glad i dere også selv om dere ikke fikk et stort hjemmelaget hjertekort av meg he he. Hadde jeg laget det skulle dere selvfølgelig fått med både gull og sølv pynt og store røde hjerter. Kanskje en liten amor også, og selvfølgelig duer, og bamser som holder hjerter. Ja ja da har jeg litt å strebe etter til neste år.......;)
SvarSlett